Freia - Freias sjokolader

Ingen av Freias produkter har inspirert til så mange slagord som Freia Melkesjokolade. Først ut var: ”Virker opplivende og bidrar til at bevare sindets munterhet”.

Norge får sin egen melkesjokolade

I 1904 startet Freia å produsere finere sorter ”spisesjokolade” som tidligere kun hadde blitt importert fra det store utland. For å produsere slik sjokolade, ble det nødvendig med både bedre maskiner og produksjonsmetoder på Rodeløkka. Størst betydning fikk en metode som Freia i 1906 kjøpte fra Sveits. Denne fremstillingsmetoden, innarbeidet av Dr. Armin Kaiser, resulterte nemlig i vår helt unike Freia Melkesjokolade.

Chokolade blir til sjokolade

Freia Melkechokolade var det opprinnelige navnet på det som i 1920-årene ble sagt å være ”Europas bedste spisechokolade”. For å understreke at den ikke var importert, tilføyde man gjerne at den var norsk. Først da sjokolade kom på markedet igjen etter krigen, ble Freia Melkesjokolade stavet slik vi gjør i dag etter rettskrivningsreformen av 1939.

Visste du at?

Ingen av Freias produkter har inspirert til så mange slagord som Freia Melkesjokolade. Først ut var: ”Virker opplivende og bidrar til at bevare sindets munterhet”.
Så tidlig som i 1926 ble norske kyr på sommerbeite en del av designet på emballasjen - rett og slett for å sette fokus på melkeinnholdet i sjokoladen. Mens meieriene oppfordret nordmenn til å drikke melk, sa Freia ”Spis melk”. Da andelen faste melkestoffer i sjokoladen økte til 30 %, ble budskapet spisset til ”Spis mer melk!”.
I de harde 1930-årene ble Freia Melkesjokolade markedsført slik: ”Av norsk melk, med norsk kapital og norske arbeidere er denne toppkvalitet av spisechokolade fremstillet”.
Fra 1978 og frem til i dag har Freia Melkesjokolade vært ”Et lite stykke Norge” som utgjør hele 11 % av landets sjokoladekonsum.

En bestilling fra Etiopian Airlines og en godt bevart tvistemaskin fra 1920-årene: Slik ble hele Norges favorittbiter til!

En flyvende god sjokoladeidé

På 1950-tallet fikk Freia en bestilling på innpakkede drops fra Etiopian Airlines. Heldigvis hadde bedriften tatt vare på en tvistemaskin fra 20-årene som ble satt i stand slik at dropsene kunne pakkes inn enkeltvis. Ikke lenge etter meldte også SAS sin interesse for et tilsvarende produkt – noe som ga Harald Throne Holst klokketro på at det var et marked for å lage et konfektprodukt bestående av enkeltsjokolader i tvistepakninger. Resultatet ble posen med våre favorittbiter; nemlig Twist.

Let´s Twist!

To viktige begivenheter i 1960 bidro til at salget av Twist steg med en rakettfart de påfølgende årene: Dansen ”Twist” gikk som en farsott over hele verden, og fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet. De små, smakfulle bitene var som skapt for hjemmekvelder foran TVen. Riktignok fikk dansen ”Twist” en relativt kortvarig popularitet, blant annet fordi det fra medisinsk hold ble advart mot den overdrevne midjevridingen som var typisk for dansen, men likevel var dette en real gavepakke til markedsavdelingen i Freia.

Visste du at?

Twist kom på markedet i 1958. Da inneholdt posen 18 ulike biter, deriblant drops og karameller med sjokoladetrekk. Av disse 18 opprinnelige bitene, er det kun Cocos og Lakris som ennå er å finne i Twist-posen.
I 1968, ti år etter at Twist ble lansert, ble dette Skandinavias største sjokoladeprodukt.
Få produkter har skapt større furore blant sine kunder enn Twist. Hver gang en bit skiftes ut med en ny, spennende overraskelse, er det noen som mister sin favorittbit i posen. Derfor er også slagordet ”Vern om dine favoritter!” så passende.
Freias designavdeling fikk ett døgn å komme opp med forslag til tvistepakningen. Navnet ”Twist” var det Harald Throne Holst selv som fant, mens emballasjen ble tegnet av den engelske designeren Eileen Riley.

Fire sprø kjeksstenger dekket med Freia Melkesjokolade blir til tidenes turproviant i 1937. Navnet på sjokoladen er selvfølgelig Kvikk Lunsj.

Aldri mer på tur uten Kvikk lunsj

Kvikk Lunsj ble nærmest født som tursjokolade. Foranledningen til at Kvikk Lunsj ble tursjokoladen, sies å være at Johan Throne Holst, Freias grunnlegger, sammen med en forretningsforbindelse noen tiår tidligere rotet seg bort i marka. Turkameraten klaget over at Throne Holst ikke hadde tatt med seg sjokolade på turen, og dette var noe Throne Holst tydeligvis aldri glemte.

”Sundhet og styrke”

Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Dessuten var sjokoladen lett å bære og lett å fortære, og den tok samtidens ernæringsproblematikk på alvor. Det ble faktisk sagt at denne sjokoladen hadde samme næringverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

Sjokoladen som ønsker god tur

Kvikk Lunsj er hele Norges tursjokolade. Den har alltid oppfordret forbrukerne til å legge ut på tur og kommet med gode råd på veien. På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på emballasjen, og like til i dag har baksiden av Kvikk Lunsj blitt brukt til å formidle turtips, informasjon om severdigheter og hvor du finner Den Norske Turistforeningens hytter over det ganske land.

Visste du at?

Da Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, var sjokolade som ernæring under strabasiøs fysisk utfoldelse vel etablert. Sjokolade var nemlig en viktig proviant da polarhelten Amundsen nådde Sydpolen i 1911.
Det aller første partiet med Kvikk Lunsj ble laget med mørk sjokolade. Det ble alt annet enn en suksess. Heldigvis var det noen som insisterte på prøve igjen, nå med lys sjokolade, og fortsettelsen er blitt sjokoladehistorie.
Under og etter krigen, mellom 1941 og 1949, ble produksjonen av Kvikk Lunsj stoppet blant annet på grunn av mangel på sukker og kvaliteten på melet.
Da Norge arrangerte vinter-OL i Oslo i 1952 ble det solgt utrolige 10 millioner Kvikk Lunsj!

Regia er verken å finne i ordbøker eller navnebøker. Likevel er det påfallende hvor likt det er det latinske navnet Regina som betyr dronning.

Styrkedrikken som kom i 1912

Det var folket selv som satte navn på den nye kakaoen som ble lansert i 1912. Navnet skulle ”på bedste maate beskrive” drikken som var både sunn, nærende og en nytelse å drikke. I tillegg skulle det være kort, originalt og klinge godt både i norske og utenlandske ører. Vinneren av navnekonkurransen ble premiert med 200 kroner, og oppslutningen var enorm. Så mange som 8.000 personer sendte inn forslag til fabrikken på Rodeløkka og 4.000 til fabrikken i Danmark. Vinnerforslaget ble selvfølgelig Regia.

Fra sur kaffe til velsmakende kakao

Kaffedrikking var et stort helseproblem da Kakao Regia kom på markedet. Kronisk forgiftning som følge av kaffedrikking var alminnelig utbredt. Selv små barn drakk kaffe fordi dårlig melk kunne forårsake smittsomme sykdommer. Koking av melk eliminerer smittefaren, men den kokte melken smakte ikke godt. Dessuten var det i mellomkrigstiden ikke lov til å selge annet enn skummet melk. Markedsføringen av Kakao Regia kom derfor til å bli en kampanje rettet mot kaffe og te, og den bidro sterkt til å øke forbruket av melk.

Visste du at?

Regia er verken å finne i ordbøker eller navnebøker. Likevel er det påfallende hvor likt det er det latinske navnet Regina som betyr dronning.
Fra 1912 og gjennom hele mellomkrigstiden ledet Regia det lengste og mest velregisserte reklamefelttoget i Freias historie. Det ble bygget strategiske allianser innenfor medisinsk forskning og med husmødre som styrte kostholdet til den oppvoksende slekt. Regia ble det som den var ment for å bli – nemlig dronningen i norsk kakaosortiment.
Freia tok på seg rollen som folkeopplyser og veiviser i ernæringsspørsmål med sin nye kakao. I 1919 ble ”A/S Freia Chocolade Fabriks Medicinske Fond” opprettet og i 1931 ble ”Johan Throne Holsts fond for ernæringsforskning” nok et resultat av veksten og velstanden kakao brakte bedriften.
I tillegg til tradisjonell reklame, tok Freia i bruk medisinske uttalelser og vitenskapelige publikasjoner for å opplyse folk om Kakao Regia. Freias demonstrasjonsbiler dro fra bygd til by over hele landet for å lære folk å drikke kakao og nyttiggjøre seg skummetmelk på en smakelig måte.
Freia Regia har fremdeles en veldig sterk posisjon i markedet og finnes i dag i flere varianter.

Freia Melkesjokolade fylt med kakaomarengs og myk karamell ble straks en favoritt i 1949

En sikker fulltreffer

Sommeren 1949 startet Freia produksjonen av Japp, og dette var den første store sjokoladenyheten som kom på markedet etter andre verdenskrig. Myk maltnougat og et tynt lag karamell overtrukket med Freia Melkesjokolade var festmat for sjokolademonser som hadde levd med rasjonering et helt tiår. Japp ble en umiddelbar suksess, og det særlig blant ungdommen.

Have a Japp. Loosen up

Japp leder tankene hen på kjapp, og koplingen til energiutfoldelse var gitt nesten fra starten av. Det varte ikke lenge før markedsførerne på Freia tok spranget fra “Vår smak er Japp” til “Full av energi”, “Rene dynamitten” og “x-tra energi”. Japp har også en posisjon som både leken, spontan og avslappet, og det er derfor vi i dag sier: HAVE A JAPP. LOOSEN UP

Visste du at?

Navnet Japp var typisk for sin tid. På 40-50 tallet så man det som viktig å gi produktene navn som var korte, gjerne 4 bokstaver, lett å huske og annerledes.
Japp ble lansert i 1949, og er fremdeles en favoritt på markedet. I dag finnes den originale Japp i ulike størrelser. I tillegg finnes Japp Hasselnøtt.
Japp selges i Norge og Sverige.