Freia - lysskilt og annen reklame

Freiaklokken har kun vært mørkelagt én gang siden 1909, og det var under krigen. Etter fem år i mørket var det feststemning i gatene da lysene igjen kunne tennes i 1945

Julegaven som lyste opp hovedstaden

Lille julaften 1909 var det ikke bare julegrana som ble tent i Kristiania. Hovedstaden fikk også sitt aller første elektriske lysreklameskilt som ble plassert på toppen av Thune-gården – hevet over Stortinget og med Slottet midt imot. 800 glødelamper gjorde ”Freia” leselig over hele Karl Johans gate.

Visste du at?

”Så lenge Freiaklokken kaster glans over fedrelandets folkevalgte og kongehus, er det fred i landet.”
Theodor Roosevelt bodde på Slottet da han var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1910. Da han kom hjem, fortalte han pressen at det som hadde imponert ham mest i Norge var Freias lysreklame på Egertorget.
Da den legendariske skuespillerinnen Lalla Carlsen var på Slottet for å få tildelt sin fortjenestemedalje, utbrøt hun spontant til Kong Olav: ”Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”
Det første som stod på lysreklamen, var ”Freia Chokolade” før ”Kakao Regia” tok over i 1912.

Fra nyttår 1925 stod to Marabou-storker ærbødig vakt om byens første elektriske lysur. Bygningskomiteen i Kristiania ga Freia tillatelse til å sette opp lysuret på én betingelse: ”… at der føres tilsyn med at uret altid gaar rikgig”.
I 1956 ble lysreklamen modernisert og det ble montert lysstoffrør som skiftet farge. Selve Freia-navnet bestod av 600 bajonettdrevne lyspærer. Aberet med disse, var at de eksploderte hvis det ble for kaldt – noe som førte til at hundrevis av lyspærer måtte skiftes både titt og ofte.
I 1991 kom den nye Freia-logoen på plass samtidig som det ble montert et nytt satelittutstyrt ur.
Hele konstruksjonen dekker 140 m2, veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren av Thune-gården.

I løpet av 60-årene økte produksjonsvolumet på Freia fra 8.000 tonn til nesten 14.000 tonn. Én av grunnene til dette, var at Freia brukte mye tid og penger på å markedsføre produktene sine.

På kino og i teateret

I 1911 startet Freia å selge konfekt på Nationaltheateret. ”Sjokoladeguttene” gikk rundt mellom benkeradene med fine sølvbrett fulle av konfekt og sjokolade.

Det samme året, i 1911, begynte Freias ”sjokoladegutter” å selge sjokolade på Circus Verdensteateret. Dette var Norges største og fineste kino på denne tiden. Samarbeidet med Oslo Kinematografer har fortsatt fram til den dag i dag.

Sjokoladegutten

”Sjokoladegutten” ble kjent allerede i 1930. Denne fremadstormende pjokken i den altfor store, røde dressen med lua på snei, glimt i øyet og en blomst i knapphullet ble kjent gjennom Freias største reklamesatsing noensinne.

”Sjokoladegutten” ble utformet hos Thoen litografiske av en dansk illustratør ved navn Rødler.

Modellen til ”Sjokoladegutten” var Jackie Cogan, kjent som ”Småen” i de populære Chaplin-filmene.

Prisvinnende reklame

I løpet av 60-årene økte produksjonsvolumet på Freia fra 8.000 tonn til nesten 14.000 tonn. Én av grunnene til dette, var at Freia brukte mye tid og penger på å markedsføre produktene sine. Freia arrangerte konkurranser som engasjerte forbrukerne, lagde reklameplakater og produserte filmer for å gjøre produktene sine synlige. I 1967 reklamerte selveste Wenche Myhre for Freia. Det samme året vant en reklamefilm for Malkyl sølv i Reklamefilmfestivalen i Cannes. Dette var den aller første internasjonale utmerkelsen til en norsk reklamefilm!

Freia dekorerer byene

I 1890-årene, lenge før de første reklamebyråene så dagens lys, var det bedriftene selv som var de kreative og kom opp med ideer til hvordan de skulle markedsføre seg.

Siden det var svært mange bygg som ble reist på slutten av 1800-tallet, var også byene fulle av grå og triste husgavler. Freia fikk derfor ideen om å bruke denne ubrukte plassen til å reklamere for sjokolade. Veggene ble malt i fristende, flotte farger og fremsto som rene kunstverk.

Helt fram til 2. verdenskrig var det vanlig å bruke husgavler som reklameplakater. Etter krigen har de fleste av de dekorerte veggene dessverre forsvunnet, men Freia har videreført tradisjonen.

Den originale ”Freiaveggen” på Alexander Kjellands plass ble malt av Arild Sæter. Det tok fire måneder å overføre motivet til den 260 kvadratmeter store veggfasaden, og det gikk med over 300 liter maling. For at veggen skulle tåle vær og vind, ble det brukt spesialfarger. Kunstverket stod ferdig høsten 1997.

Da husgavlen på Alexander Kjellands plass ble dekket av et nybygg, kom en ny veggreklame for Freia Melkesjokolade opp på Schous plass i Oslo. Dette var et samarbeid mellom kunsthøyskolen i Oslo og Kraft.

Det nye veggmaleriet, som dekker 130 kvadratmeter, viser kyr i urban utfoldelse og står i dag som et symbol på hvordan reklame kan være et miljøskapende og dekorativt innslag i bybildet.

Reklamen flyr høyt

Også fly ble tatt i bruk for å skape blest om Freia. PR-effekten av den første flyturen over Kristiania i 1914 ble langt større enn forventet da flyet som reklamerte for Meda melkesjokolade krasjlandet i Frognerkilen.

I 1920 fløy Freia-flyet langs kysten av Oslo til Trondheim og drysset 2-3 millioner flygeblader med Freia-reklame over by og bygd. Dette vakte stor oppsikt, for distansemessig var dette den første i sitt slag.

Oslo Journalistklubb og Freia samarbeidet i 1922 om å spre 100 blomsterbuketter over Oslo by. De ti første som fant en bukett, kunne ta den med til Freia-butikken på Karl Johan og få sjokolade for hele 50 kroner.

Den første flyvende lysreklamen over Oslo by, var å se på himmelen en oktoberkveld i 1923. Flyet, som var opplyst av 2000 glødelamper i rødt og hvitt, fikk ”Freia-Media” til å lyse høyt oppe blant stjernene.

Snurr film!

Freia var den aller første norske bedriften som tok i bruk opplysning- og reklamefilm.

I 1923 lagde Ottar Gladtvet en stor industrifilm for Freia. Stumfilmen viste hvordan sjokolade fremstilles og ga et innblikk i livet i bedriften.

Etter å ha sett filmen, skrev pressen dette: ”… den renslighet som hersker overalt på Freia er det gått rykter om, likeledes at arbeidsmetodene er moderne og det hele er mer enn storslått.”

Den aller første reklamefilmen for Freia Melkesjokolade ble laget til åpningen av Ullevål stadion i 1927. Det var en treminutter lang stumfilm.