en sjokolademester blir til

Man kan nesten si at Johan Throne Holst ble født med gründerski på beina. Faren hans drev J.M. Holst, Vin og Kolonialvarer Engros & Detail, og lille Johan ble kjent med den trønderske familiebedriften fra barndommen av. Det var her han startet sin lederkarriere, som butikksjef etter at han hadde fullført middelskolen. Her ble han helt til han i 1887 pakket sekken og flyttet til Hamburg for å starte på handelsskole.

Hjemkomsten

Et par år senere, i 1889, dro Johan Throne Holst til Kristiania med kameraten Peer Sandberg. Sammen skulle de bygge opp agenturer for kaffe, sukker, te, vin, brennevin og sigarer. Johan Throne Holst hadde i utgangspunktet ingen drøm om å produsere sjokolade. Han hadde heller sett for seg en engrosforretning med kaffe og andre kolonialvarer, og fremfor alt drømte han om å bli industrimann.

I 1892 gikk drømmen i oppfyllelse da han kjøpte Freia-fabrikken i Verksgata 25B, på Rodeløkka i Oslo. Allerede etter seks år kunne man skimte at dette var starten på en bedrift i verdensklasse, da sjokoladefabrikken økte fra syv til 60 ansatte.

Med hjelp fra utlandet

Johan Throne Holst startet med produksjon av konfekt, småsjokolade, sjokoladestenger og kokesjokolade. Han hadde ingen tidligere kunnskap om sjokolade, men kompenserte med sin unike evne til å tiltrekke seg dyktige fagfolk. Både utstyr, kunnskap og fagfolk ble hentet fra utlandet.

Norges første sjokoladefabrikker Da Johan Throne Holst etablerte seg, var det svært få sjokoladefabrikker i Oslo og Norge. Først ut med sjokoladeproduksjon i Oslo var Carl Crafft i 1852. I 1876 fulgte Brødrene Ottesen etter med etableringen av Chocolade- og Bonbonfabrik, før Freia ble nestemann ut – etablert av Fredrik Christensen i 1889. Noen år senere, i 1896, fikk de selskap av Brødrene Cloetta, etterfulgt av A/S Olaf Larsens Chocoladefabrik tre år senere. I dag er alle disse Oslo-fabrikkene forsvunnet, med unntak av Freia.

Aksjeselskap for vekst For å skaffe nok penger til videre vekst valgte Throne Holst å gjøre Freia til et aksjeselskap i 1898. Selskapet ble registrert under navnet, Aktieselskabet “Freia” Chocolade Fabrikk. Selskapet slet tungt i den første tiårsperioden. Året 1903 skulle vise seg å bli et vendepunkt, og problemene løsnet i tiden frem mot 1. verdenskrig.

Bokførerkunst

Throne Holst var god på bokføring. For Freia utviklet han et detaljert regnesystem som gjorde det mulig å se driftsresultatet på slutten av hver måned, og metoden ble stadig forbedret. Dette ga Throne Holsts et godt grunnlag for styring av fabrikken.

Forberedt på krig Sommeren 1914 reiste Throne Holst tilbake til Hamburg, der han hadde studert. Her ble han invitert på middag hos en kakaoeksportør. Under middagen fikk han spørsmål om hva nordmenn tenkte om mulighetene for krig. Throne Holst svarte at han mente krig var utelukket. Kakaoeksportøren, som viste seg å være reserveoffiser i den tyske hæren, ønsket å gjøre sin gjest klar over alvoret i situasjonen. Ikke bare kom det til å bli krig, men det kunne skje når som helst, mente han. Throne Holst tok innover seg hva han ble fortalt, og dagen etter reiste han til London hvor han gikk til et stort og dristig innkjøp av kakaobønner og andre råvarer. Som resultat hadde fabrikken et stort råstofflager da første verdenskrig brøt ut, og produksjonen på Rodeløkka trengte ikke å stanse en eneste dag mens krigen stod på. Mot alle odds opparbeidet Freia seg et solid økonomisk grunnlag for videre drift, i en vanskelig tid.

Sverige kaller Våren 1916 dukket det opp et søsterbyrå i Sundbyberg i Sverige, AB Chocoladefabriken Marabou, som også produserte sjokolade for Johan Throne Holst. Fabrikken fikk ingen god start, da det var svært vanskelig å oppdrive råvarer på denne tiden. Throne Holst sendte derfor sin eldste sønn, Henning, til Sverige for å få fart på virksomheten. Etter katastrofeåret 1925 fikk Marabou en etterlengtet oppsving, og fabrikken vant gradvis innpass i det svenske sjokolademarkedet. Henning Throne Holst styrte Marabou frem til 1947. Også etter hans avgang fortsatte de to søsterfabrikkene sitt tette samarbeid, og i 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou.

mer enn sjokolade

Throne Holst var mer enn en industrimann, og han engasjerte seg også i større samfunnsspørsmål innenfor helse og arbeidsforhold. I et foredrag Throne Holst holdt for Norges Industrisamfunn fortalte han at en ”dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt”.

Bedriftsvelferd Throne Holst var på mange måter en pioner innen bedriftsvelferd. Han ga Freia en moderne kantine, og en egen park for fabrikkens ansatte. Han ansatte landets første bedriftslege, og som første bedrift i Norge innførte han en 48-timers arbeidsuke på Freia. Freia hadde også en egen manikyravdeling. Riktignok var det ikke av forfengelighet, men av hygienemessige årsaker.

Forskning på helse I 1919 opprettet Throne Holst ”A/S Freia Chocolade Fabriks Medicinske Fond” på 250.000 kr. En del av midlene skulle gå til forskning på forholdet mellom nærings- og nytelsesmidler, og folks helse. Dette var ikke like populært blant alle, og en gruppe aksjeeiere gikk til sak mot ham.

Universitetet blir aksjeeier I 1931 opprettet Johan Throne Holst ”Johan Throne Holsts fond for ernæringsforskning”. Throne Holst donerte deler av sine egne Freia-aksjer til Universitetet i Oslo som et resultat av debatten som sirklet omkring forholdet mellom sukker og tannråte, og han ønsket at Universitetet som institusjon skulle være en stor aksjeeier i Freia. Johan Throne Holst døde i 1946 og året etter donerte sønnene hans, Harald og Henning, 1.1 millioner kroner for å utvide fondet. Pengene var øremerket et nytt bygg på Blindern som skulle romme ”Johan Throne Holsts institutt for ernæringsforskning”. Bygget stod ferdig 1956.

Gir stafettpinnen videre I 1939 trakk Johan Throne Holst seg tilbake og ga lederpinnen videre til Erik Pedersen. Da også Pedersen trakk seg tilbake i 1948 tok Harald Throne Holst over roret, og broren Henning ble styreformann. Per Throne Holst ble ansatt som administrerende styreformann i januar 1972. I 1990 gikk han over til å bli arbeidende styreformann i konsernet Freia Marabou A/S.