FREIA MELKESJOKOLADE

Historien om sjokoladen som i 1906 brukte slagordet: ”Virker oplivende og bidrager til at bevare sindets munterhet". I over 100 år har den bidratt til mange gode øyeblikk og står den dag i dag støtt som ”Et lite stykke Norge”.

NORGE FÅR SIN EGEN MELKESJOKOLADE

I Freias spede start var det lite sjokolade å spotte i sortimentet og Johan Throne Holst innså at det måtte tenkes nytt for å realisere visjonen om et Freia i verdensklasse. Derfor begynte Freia i 1904 og produsere finere sorter ”spisesjokolade” som tidligere bare hadde vært importert fra utlandet. For å kunne produsere sjokolade av denne kvaliteten, ble det nødvendig med både bedre maskiner og produksjonsmetoder på Rodeløkka. Størst betydning hadde en metode som Freia i 1906 kjøpte fra Sveits, innarbeidet hav dr. Armin Kaiser, nemlig fremstillingen av melkesjokolade! Dermed var eventyret om vår helt unike Freia Melkesjokolade i gang.

CHOKOLADE BLIR TIL SJOKOLADE

Freia Melkechokolade var det opprinnelige navnet på det som i 1920-årene ble sagt å være ”Europas bedste spisechokolade”. For å understreke at den ikke var importert, gjorde man like godt et poeng av at det var ”Norsk Melk Chokolade”. Først da sjokolade kom på markedet igjen etter krigen, ble Freia Melkesjokolade stavet som vi gjør i dag etter rettskrivningsreformen av 1939.

VISSTE DU AT...

Gjennom sin karriere har Freia Melkesjokolade markedsført seg på mange ulike måter. Først ut var: ”Virker opplivende og bidrar til at bevare sindets munterhet”.

I 1926 ble norske kyr på sommerbeite en del av designet på emballasjen - rett og slett for å sette fokus på melkeinnholdet i sjokoladen. Og mens meieriene oppfordret nordmenn til å drikke mer melk, sa Freia ”Spis mer melk”.

I de harde 1930-årene var ikke Freia Melkesjokolade mindre lydhøre og valgte slagordet: ”Av norsk melk, med norsk kapital og norske arbeidere er denne toppkvalitet av spisechokolade fremstillet”.

Butikken hadde kun ett utstillingsvindu, men til gjengjeld gikk det gjetord om dette vinduet langt utenfor Oslo by. Spesielt juleutstillingene vakte stor begeistring, og folk valfartet til Karl Johan for å se de eventyrlige dekorasjonene. Ett år var det så mye trengsel foran butikken at politiet måtte tilkalles for å sperre av gaten.

TWIST

Historien om Twist startet med en bestilling fra Etiopian Airlines og en godt bevart tvistemaskin fra 1920-årene.

EN FLYVENDE GOD SJOKOLADEIDÉ

På 1950-tallet fikk Freia en bestilling på innpakkede drops fra Etiopian Airlines. Heldigvis hadde man tatt vare på en tvistemaskin fra 20-årene som ble satt i stand slik at dropsene kunne pakkes inn enkeltvis. Ikke lenge etter meldte også SAS sin interesse for et tilsvarende produkt – noe som ga Harald Throne Holst klokketro på at det var et marked for å lage et konfektprodukt bestående av enkeltsjokolader i tvistepakninger. Resultatet ble posen med våre favorittbiter, nemlig Twist.

LET'S TWIST

To viktige begivenheter i 1960 bidro til at salget av Twist steg med en rakettfart de påfølgende årene: Dansen ”Twist” gikk som en farsott over hele verden, og fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet. De små, smakfulle bitene var som skapt for hjemmekvelder foran TVen. Riktignok fikk dansen ”Twist” en relativt kortvarig popularitet, blant annet fordi det fra medisinsk hold ble advart mot den overdrevne midjevridingen som var typisk for dansen, men likevel var dette en real gavepakke til markedsavdelingen i Freia.

Smaken er forskjellig - det er derfor alle liker Twist.

VISSTE DU AT...

Twist kom på markedet i 1958. Da inneholdt posen 18 ulike biter, deriblant drops og karameller med sjokoladetrekk. Av disse 18 opprinnelige bitene, er det kun Cocos og Lakris som ennå er å finne i Twist-posen.

I 1968, ti år etter at Twist ble lansert, ble dette Skandinavias største sjokoladeprodukt.

Få produkter har skapt større furore blant sine kunder enn Twist. Hver gang en bit skiftes ut med en ny, spennende overraskelse, er det noen som mister sin favorittbit i posen. Derfor er også slagordet ”Vern om dine favoritter!” så passende.

Freias designavdeling fikk ett døgn å komme opp med forslag til tvistepakningen. Navnet ”Twist” var det Harald Throne Holst selv som kom på, mens emballasjen ble tegnet av den engelske designeren Eileen Riley.

KVIKK LUNSJ

Hvordan ble fire sprø kjeksstenger dekket av Freia Melkesjokolade til tidenes turproviant?

PERFEKT I ANORAKKLOMMEN

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Dessuten var sjokoladen lett å bære og lett å fortære, og den tok samtidens ernæringsproblematikk på alvor. Det ble faktisk sagt at denne sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

JOHAN THRONE HOLST EGEN IDÉ

Visstnok startet det hele noen tiår tidligere, en gang Freias grunnlegger, Johan Throne Holst, gikk seg vill i marka med en forretningsforbindelse. Turkameraten klaget over at Throne Holst ikke hadde tatt med seg sjokolade på turen, noe som Throne Holst tydeligvis aldri glemte.

HELE NORGES TURSJOKOLADE

Kvikk Lunsj har siden etablert seg til å bli hele Norges tursjokolade. Den har alltid oppfordret folket til å legge ut på tur og gitt oss gode råd på veien. På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på emballasjen og siden har den formidlet turtips, informasjon om severdigheter og Den Norske Turistforeningens hytter rundt om i vårt fantastisk naturskjønne land.

VISSTE DU AT...

Da Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, var sjokolade som ernæring under strabasiøs fysisk utfoldelse vel etablert. Sjokolade var nemlig en viktig proviant da polarhelten Amundsen nådde Sydpolen i 1911.

Det aller første partiet med Kvikk Lunsj ble laget med mørk sjokolade. Kort tid etter kom Kvikk Lunsj med melkesjokolade slik vi kjenner den i dag, og fortsettelsen er blitt sjokoladehistorie.

Under og etter krigen, mellom 1941 og 1949, ble produksjonen av Kvikk Lunsj stoppet blant annet på grunn av mangel på sukker og kvaliteten på melet.

Da Norge arrangerte vinter-OL i Oslo i 1952 ble det solgt utrolige 10 millioner Kvikk Lunsj!

REGIA KAKAO

Da Regia Kakao kom på markedet var den faktisk redningen for mange kaffedrikkende barn.

STYRKEDRIKKEN SOM KOM I 1912

Det var folket selv som valgte navnet på den nye kakaoen Freia lanserte i 1912. Navnet skulle ”på bedste maate beskrive” drikken som var både sunn, næringsrik og en nytelse å drikke. I tillegg skulle det være kort, originalt og klinge godt både i norske og utenlandske ører. Vinneren av navnekonkurransen fikk en premie på 200 kroner, og oppslutningen var enorm. Så mange som 8.000 personer sendte inn forslag til fabrikken på Rodeløkka og 4.000 til fabrikken i Danmark. Vinnerforslaget ble selvfølgelig Regia.

FRA SUR KAFFE TIL VELSMAKENDE KAKAO

Kaffedrikking var et stort helseproblem da Regia Kakao kom på markedet og kronisk forgiftning som følge av kaffedrikking var svært vanlig. Selv små barn drakk kaffe fordi dårlig melk kunne gi smittsomme sykdommer. Koking av melk eliminerer smittefaren, men den kokte melken smakte ikke godt. Det gjorde heller ikke skummetmelken som ble solgt i mellomkrigstiden. Markedsføringen av Kakao Regia kom derfor til å bli en kampanje rettet mot kaffe og te, og den bidro sterkt til å øke forbruket av melk.

VISSTE DU AT...

Regia er verken å finne i ordbøker eller navnebøker. Likevel er det påfallende hvor likt det er det latinske navnet Regina som betyr dronning.

Fra 1912 og gjennom hele mellomkrigstiden ledet Regia det lengste og mest velregisserte reklamefelttoget i Freias historie. Det ble bygget strategiske allianser innenfor medisinsk forskning og med husmødre som styrte kostholdet til den oppvoksende slekt. Regia ble det som den var ment for å bli – nemlig dronningen i norsk kakaosortiment.

Freia tok på seg rollen som folkeopplyser og veiviser i ernæringsspørsmål med sin nye kakao. I 1919 ble ”A/S Freia Chocolade Fabriks Medicinske Fond” opprettet og i 1931 ble ”Johan Throne Holsts fond for ernæringsforskning” nok et resultat av veksten og velstanden kakao brakte bedriften.

I tillegg til tradisjonell reklame, tok Freia i bruk medisinske uttalelser og vitenskapelige publikasjoner for å opplyse folk om Kakao Regia. Freias demonstrasjonsbiler dro fra bygd til by over hele landet for å lære folk å drikke kakao og nyttiggjøre seg skummetmelk på en smakelig måte.

JAPP

Freia Melkesjokolade fylt med kakaomarengs og myk karamell ble straks en favoritt i 1949 – Japp hadde kommet for å bli.

EN HIT!

Sommeren 1949 lanserte Freia den første store sjokoladenyheten etter andre verdenskrig, nemlig Japp. Myk kakaomarengs og et tynt lag karamell overtrukket med Freia Melkesjokolade var festmat for sjokolademonser som hadde levd med rasjonering et helt tiår. Japp ble en umiddelbar suksess, og det særlig blant ungdommen.

HAVE A JAPP. LOOSEN UP!

Japp minner om ”kjapp”, og denne koblingen har blitt utnyttet nesten fra starten av. Slagordet gikk raskt fra, “Vår smak er Japp” til “Full av energi”, “Rene dynamitten” og “x-tra energi”. Japp har også hatt en posisjon opp igjennom som både leken, spontan og avslappet. Noe som også kommer til uttrykk i dag med: ”Have a Japp. Loosen up.”

VISSTE DU AT...

Navnet Japp var typisk for sin tid. På 40-50 tallet så man det som viktig å gi produktene navn som var korte, gjerne 4 bokstaver, lett å huske og annerledes.

Japp ble lansert i 1949, og er fremdeles en favoritt på markedet. I dag finnes den originale Japp i ulike størrelser.

Japp selges i Norge, Sverige og Danmark.

FREIA M – FILMSJOKOLADEN

Hvem strekker du deg mot i kinomørket? En liten nøtt, drasjert med Freia Melkesjokolade og toppet med sukkerskall, eller en sjokoladekule med toffeekjerne? Her kommer Norges filmsjokolade og en av landets mest solgte småbit-sjokolader. Det er Freia M, så klart!.

LOKAL PRODUKSJON

Freia M har siden 1957 blitt produsert på fabrikken på Rodeløkka i Oslo, og er et av Freias vanskeligste produkter å lage. Først sprayes sjokolade på peanøtten i store roterende tromler så de ser ut som små sjokoladekuler. I neste trinn får kulene sukkerlag rundt seg. Denne prosessen kalles drasjering og det er kun spesialtrente ansatte innen feltet som får lage Freia M.

STJERNEEKSEMPEL PÅ MARKEDSFØRING

Siden Freia M ble lansert i 1957 har den vært hele Norges filmsjokolade, og den har blitt Freias tredje sterkeste merkevare etter Kvikk Lunsj og Melkesjokolade. Gjennom kontinuerlig merkevarebygging har M blitt et naturlig valg når vi skal se film, enten det er på kino eller hjemme i stua. En del av strategien har vært å knytte M-sjokoladen til filmverdenen på ulike måter.

Blant annet har M hatt samarbeidsavtaler med filmer, vært sponsor av søndagsfilmen på TV3 og hatt kjente reklamekampanjer hvor M poserer med Oscar-statuetter, Amanda-priser og en Hollywood Walk of Fame-stjerne. Vi må heller ikke glemme den skrekkfilm-inspirerte reklamefilmen fra ‘95 om de to vampyrene som mister M’ene sine “It’s ‘idnight and the ‘oon is up”.

I 2013 satte M fokus på «hjemmekino» når de lanserte sin nyeste reklamefilm «Filmkveld».

VISSTE DU AT...

Først i 1998 fikk M sitt første, nye familiemedlem. Freia M Farger kom i fargene gul, rød, grønn og brun. Siden den tid har nye produkter kommet og gått.

Høsten 2015 ønsket Freia den velkjente Toffin velkommen inn i M-familien.

I den utvidede drasjefamilien finner vi andre kjente produkter som Non Stop (1952), og Walters Drasje (2011).

FREIA SELSKAPS SJOKOLADE

Freias eldste sjokolade har vært med oss siden 1895 – både på fest, som ”sund nærende og velsmakende drikk”, og på krevende polarekspedisjoner.

NORSK SPISESJOKOLADE FOR ELITEN

Da Johan Throne Holst overtok Freia i 1892, var sjokolade en luksusvare som først og fremst var for den velstående eliten. Sjokolade var noe man spiste i finere selskap, og importert sjokolade hadde høy status. Da Freia Selskabs Chocolade kom på markedet i 1895, ble den solgt inn som et eksklusivt og lekkert produkt for eliten. Sjokoladen lovet at den var ”fullt på høide med utenlandsk”.

BRA FOR FOLK FLEST

Fra rundt 1910 fikk flere råd til å kjøpe sjokolade, og Selskaps Sjokoladen var ikke lenger en luksusvare. Populariteten økte, selv under første verdenskrig. Mens mange andre fabrikker måtte stenge hadde Throne Holst forutsett hva som var i gjære, og sikret seg et stort lager av kakaobønner. Dette gjorde at folk oppfattet Selskaps Sjokoladen som et produkt med høy næringsverdi i en tid med stor matvaremangel.

I 1922 bygget Freia en egen fabrikk i Teglverksgata 12, som var spesialtilpasset produksjonen av Selskaps Sjokolade. Dette var nødvendig for å produsere nok til å møte den økte etterspørselen.

FORTSATT MED Å FESTEN

Den dag i dag er Selskaps Sjokoladen Norges mest solgte kokesjokolade. Den er tilbake der den startet, i selskapene, som ingrediens i desserten eller saftige sjokoladekaker.

VISSTE DU AT...

I 1906 holdt Johan Throne Holst en plakatkonkurranse for Freia Selskaps Sjokolade, noe som aldri hadde blitt gjort tidligere. Over 100 kunstnere sendte inn bidrag, og førstepremien gikk til maleren Othar Holmboe for maleriet ”Kandidaten”. Dette ble i mange år brukt som reklameplakat for Selskaps Sjokolade.

Da Roald Amundsen la ut på ekspedisjon til Sydpolen i 1911, hadde han store mengder Freia Selskapssjokolade i bagasjen.

Sjokoladegutten har prydet Selskaps Sjokoladen i ulike sammenhenger helt fra 1928. Han ble i sin tid tegnet av en av typografene hos Thon’s Litografiske Anstalt.

I 1922 innførte myndighetene en egen skatt for sjokolade og sukkervarer. Heldigvis for Selskaps Sjokoladen ble den regnet som et husholdningsprodukt, og kom derfor unna med mindre skatt enn andre spisesjokolader.

Dronningsjokolade

DRONNINGSJOKOLADE

Da selve dronningen av alle bakesjokolader ble servert i 1921, var den ikke for hvem som helst.

SJOKOLADE AV FINESTE SORT

Før og under første verdenskrig økte etterspørselen etter kokesjokolade, og lavere priser gjorde den tilgjengelig for folk flest. Dette gjorde at Freia Selskaps Sjokolade mistet sin posisjon som en sjokolade for overklassen, og ble en sjokolade for folket. I 1921 ble derfor Freia Dronning Sjokolade lansert som en eksklusiv sjokolade av finere kvalitet. Den ble spesielt godt mottatt som sjokoladedrikk for dannede dameselskaper, og for mange ble den også en populær spisesjokolade.

DRONNINGEN OVER ALLE BAKESJOKOLADER

Fra 1970-80 årene ble Freia Dronning Sjokolade solgt som et bakeprodukt, nettopp på grunn av den finere kvaliteten som gjorde den godt egnet til baking. Dette slo godt an, og de siste 40 årene har Freia Dronning Sjokolade beholdt sin posisjon som en av Norges favorittbakesjokolader.

VISSTE DU AT...

I 1997 lanserte Freia større pakninger med 200g Dronning Sjokolade.

I 2002 lanserte Freia ”Hvit Dronning”, en variant av hvit sjokolade.

I 2004 lanserte Freia den første kokesjokoladen på markedet med ingredienser, nemlig ”Freia Dronning Hasselnøtt”.

I 2014 ble Freia Dronning Sjokolade som sjokoladeglasur på tube lansert.

KONTAKT FREIA

Har du spørsmål om våre produkter?
Besøk gjerne vår spørsmål og svar-side, kontakt oss via kontakt-skjema eller ring oss på telefon 21 53 08 57

Man – Fre: 09.00 – 18.00
Lør – Søn: Stengt

SPØRSMÅL OG SVAR

KONTAKT-SKJEMA

FREIA PÅ FACEBOOK