Freia Melkesjokolade

Historien om sjokoladen som i 1906 brukte slagordet: ”Virker oplivende og bidrager til at bevare sindets munterhet". I over 100 år har den bidratt til mange gode øyeblikk og står den dag i dag støtt som ”Et lite stykke Norge”.

norge får sin egen melkesjokolade I Freias spede start var det lite sjokolade å spotte i sortimentet og Johan Throne Holst innså at det måtte tenkes nytt for å realisere visjonen om et Freia i verdensklasse. Derfor begynte Freia i 1904 og produsere finere sorter ”spisesjokolade” som tidligere bare hadde vært importert fra utlandet. For å kunne produsere sjokolade av denne kvaliteten, ble det nødvendig med både bedre maskiner og produksjonsmetoder på Rodeløkka. Størst betydning hadde en metode som Freia i 1906 kjøpte fra Sveits, innarbeidet hav dr. Armin Kaiser, nemlig fremstillingen av melkesjokolade! Dermed var eventyret om vår helt unike Freia Melkesjokolade i gang.

chokolade blir til sjokoladeFreia Melkechokolade var det opprinnelige navnet på det som i 1920-årene ble sagt å være ”Europas bedste spisechokolade”. For å understreke at den ikke var importert, gjorde man like godt et poeng av at det var ”Norsk Melk Chokolade”. Først da sjokolade kom på markedet igjen etter krigen, ble Freia Melkesjokolade stavet som vi gjør i dag etter rettskrivningsreformen av 1939.

Twist

Historien om Twist startet med en bestilling fra Etiopian Airlines og en godt bevart tvistemaskin fra 1920-årene.

en flyvende god sjokoladeIdé På 1950-tallet fikk Freia en bestilling på innpakkede drops fra Etiopian Airlines. Heldigvis hadde man tatt vare på en tvistemaskin fra 20-årene som ble satt i stand slik at dropsene kunne pakkes inn enkeltvis. Ikke lenge etter meldte også SAS sin interesse for et tilsvarende produkt – noe som ga Harald Throne Holst klokketro på at det var et marked for å lage et konfektprodukt bestående av enkeltsjokolader i tvistepakninger. Resultatet ble posen med våre favorittbiter, nemlig Twist.

Let's Twist To viktige begivenheter i 1960 bidro til at salget av Twist steg med en rakettfart de påfølgende årene: Dansen ”Twist” gikk som en farsott over hele verden, og fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet. De små, smakfulle bitene var som skapt for hjemmekvelder foran TVen. Riktignok fikk dansen ”Twist” en relativt kortvarig popularitet, blant annet fordi det fra medisinsk hold ble advart mot den overdrevne midjevridingen som var typisk for dansen, men likevel var dette en real gavepakke til markedsavdelingen i Freia.

KVIKK LUNSJ

Hvordan ble fire sprø kjeksstenger dekket av Freia Melkesjokolade til tidenes turproviant?

perfekt i anorakklommen I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Dessuten var sjokoladen lett å bære og lett å fortære, og den tok samtidens ernæringsproblematikk på alvor. Det ble faktisk sagt at denne sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

Johan Throne Holst egen idé Visstnok startet det hele noen tiår tidligere, en gang Freias grunnlegger, Johan Throne Holst, gikk seg vill i marka med en forretningsforbindelse. Turkameraten klaget over at Throne Holst ikke hadde tatt med seg sjokolade på turen, noe som Throne Holst tydeligvis aldri glemte.

Hele Norges tursjokolade Kvikk Lunsj har siden etablert seg til å bli hele Norges tursjokolade. Den har alltid oppfordret folket til å legge ut på tur og gitt oss gode råd på veien. På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på emballasjen og siden har den formidlet turtips, informasjon om severdigheter og Den Norske Turistforeningens hytter rundt om i vårt fantastisk naturskjønne land.

regia kakao

Da Regia Kakao kom på markedet var den faktisk redningen for mange kaffedrikkende barn.

Styrkedrikken som kom i 1912 Det var folket selv som valgte navnet på den nye kakaoen Freia lanserte i 1912. Navnet skulle ”på bedste maate beskrive” drikken som var både sunn, næringsrik og en nytelse å drikke. I tillegg skulle det være kort, originalt og klinge godt både i norske og utenlandske ører. Vinneren av navnekonkurransen fikk en premie på 200 kroner, og oppslutningen var enorm. Så mange som 8.000 personer sendte inn forslag til fabrikken på Rodeløkka og 4.000 til fabrikken i Danmark. Vinnerforslaget ble selvfølgelig Regia.

Fra sur kaffe til velsmakende kakao Kaffedrikking var et stort helseproblem da Regia Kakao kom på markedet og kronisk forgiftning som følge av kaffedrikking var svært vanlig. Selv små barn drakk kaffe fordi dårlig melk kunne gi smittsomme sykdommer. Koking av melk eliminerer smittefaren, men den kokte melken smakte ikke godt. Det gjorde heller ikke skummetmelken som ble solgt i mellomkrigstiden. Markedsføringen av Kakao Regia kom derfor til å bli en kampanje rettet mot kaffe og te, og den bidro sterkt til å øke forbruket av melk.

JAPP

Freia Melkesjokolade fylt med kakaomarengs og myk karamell ble straks en favoritt i 1949 – Japp hadde kommet for å bli.

EN HIT! Sommeren 1949 lanserte Freia den første store sjokoladenyheten etter andre verdenskrig, nemlig Japp. Myk kakaomarengs og et tynt lag karamell overtrukket med Freia Melkesjokolade var festmat for sjokolademonser som hadde levd med rasjonering et helt tiår. Japp ble en umiddelbar suksess, og det særlig blant ungdommen.

HAVE A JAPP. LOOSEN UP! Japp minner om ”kjapp”, og denne koblingen har blitt utnyttet nesten fra starten av. Slagordet gikk raskt fra, “Vår smak er Japp” til “Full av energi”, “Rene dynamitten” og “x-tra energi”. Japp har også hatt en posisjon opp igjennom som både leken, spontan og avslappet. Noe som også kommer til uttrykk i dag med: ”Have a Japp. Loosen up.”

Freia M – filmsjokoladen

Hvem strekker du deg mot i kinomørket? En liten nøtt, drasjert med Freia Melkesjokolade og toppet med sukkerskall, eller en sjokoladekule med toffeekjerne? Her kommer Norges filmsjokolade og en av landets mest solgte småbit-sjokolader. Det er Freia M, så klart!.

LOKAL PRODUKSJON Freia M har siden 1957 blitt produsert på fabrikken på Rodeløkka i Oslo, og er et av Freias vanskeligste produkter å lage. Først sprayes sjokolade på peanøtten i store roterende tromler så de ser ut som små sjokoladekuler. I neste trinn får kulene sukkerlag rundt seg. Denne prosessen kalles drasjering og det er kun spesialtrente ansatte innen feltet som får lage Freia M.

Stjerneeksempel på markedsføring Siden Freia M ble lansert i 1957 har den vært hele Norges filmsjokolade, og den har blitt Freias tredje sterkeste merkevare etter Kvikk Lunsj og Melkesjokolade. Gjennom kontinuerlig merkevarebygging har M blitt et naturlig valg når vi skal se film, enten det er på kino eller hjemme i stua. En del av strategien har vært å knytte M-sjokoladen til filmverdenen på ulike måter.

Blant annet har M hatt samarbeidsavtaler med filmer, vært sponsor av søndagsfilmen på TV3 og hatt kjente reklamekampanjer hvor M poserer med Oscar-statuetter, Amanda-priser og en Hollywood Walk of Fame-stjerne. Vi må heller ikke glemme den skrekkfilm-inspirerte reklamefilmen fra ‘95 om de to vampyrene som mister M’ene sine “It’s ‘idnight and the ‘oon is up”.

I 2013 satte M fokus på «hjemmekino» når de lanserte sin nyeste reklamefilm «Filmkveld».

Freia Selskaps Sjokolade

Freias eldste sjokolade har vært med oss siden 1895 – både på fest, som ”sund nærende og velsmakende drikk”, og på krevende polarekspedisjoner.

Norsk spisesjokolade for eliten Da Johan Throne Holst overtok Freia i 1892, var sjokolade en luksusvare som først og fremst var for den velstående eliten. Sjokolade var noe man spiste i finere selskap, og importert sjokolade hadde høy status. Da Freia Selskabs Chocolade kom på markedet i 1895, ble den solgt inn som et eksklusivt og lekkert produkt for eliten. Sjokoladen lovet at den var ”fullt på høide med utenlandsk”.

BRA FOR FOLK FLEST Fra rundt 1910 fikk flere råd til å kjøpe sjokolade, og Selskaps Sjokoladen var ikke lenger en luksusvare. Populariteten økte, selv under første verdenskrig. Mens mange andre fabrikker måtte stenge hadde Throne Holst forutsett hva som var i gjære, og sikret seg et stort lager av kakaobønner. Dette gjorde at folk oppfattet Selskaps Sjokoladen som et produkt med høy næringsverdi i en tid med stor matvaremangel.

I 1922 bygget Freia en egen fabrikk i Teglverksgata 12, som var spesialtilpasset produksjonen av Selskaps Sjokolade. Dette var nødvendig for å produsere nok til å møte den økte etterspørselen.

Fortsatt med Å festenDen dag i dag er Selskaps Sjokoladen Norges mest solgte kokesjokolade. Den er tilbake der den startet, i selskapene, som ingrediens i desserten eller saftige sjokoladekaker.

Dronningsjokolade

Da selve dronningen av alle bakesjokolader ble servert i 1921, var den ikke for hvem som helst.

Sjokolade av fineste sort Før og under første verdenskrig økte etterspørselen etter kokesjokolade, og lavere priser gjorde den tilgjengelig for folk flest. Dette gjorde at Freia Selskaps Sjokolade mistet sin posisjon som en sjokolade for overklassen, og ble en sjokolade for folket. I 1921 ble derfor Freia Dronning Sjokolade lansert som en eksklusiv sjokolade av finere kvalitet. Den ble spesielt godt mottatt som sjokoladedrikk for dannede dameselskaper, og for mange ble den også en populær spisesjokolade.

Dronningen over alle bakesjokoladerFra 1970-80 årene ble Freia Dronning Sjokolade solgt som et bakeprodukt, nettopp på grunn av den finere kvaliteten som gjorde den godt egnet til baking. Dette slo godt an, og de siste 40 årene har Freia Dronning Sjokolade beholdt sin posisjon som en av Norges favorittbakesjokolader.