freiasalen
Freiasalen ble bygget i 1934, med plass til 700 personer er dette en storstue til både hverdag- og fest. Johan Throne Holst ønsket en felles spisesal for alle ansatte, kvinner og menn, funksjonærer og arbeidere. Og i den nye storsalen fikk Munch sine malerier virkelig komme til sin rett. Freiasalen ble en sensasjon fra største stund, og alle de store Oslo-avisene publiserte billedreportasjer full av begeistring. Salen var større enn Universitets Aula og ga Munch maleriene en «verdig ramme». Her ble det holdt foredrag og konserter, og Freiasalen fikk kallenavnet «Østkantens Aula». Så mange som 10.000 besøkende var innom i løpet av de tre første ukene etter at Freiasalen sto ferdig.
Arkitekten bak salen var Ole Sverre. Vegger med de innfelte Munch-maleriene, panel med askegrå bjerkefinér og ultramoderne valsede aluminiums-skinner «som på avstand så ut som sølv», var alle med på å gi salen et særegent preg. Glassdørene ut mot parken og overlysvinduene var tegnet med Munch sine maleriene i mente. Det ble en sensasjon.
Edvard Munch var selv med å besiktige den nye spisesalen og uttalte sin ubetingede tilfredshet med de gunstige forhold som var skapt for hans kunst (Aftenposten 20. august 1934). En utdatert nedtegnelse, i et brevutkast skrevet av Edvard Munch bekrefter dette ytterligere: