KAKAOENS BARNDOM

Opprinnelig antar man at kakaotreet vokste vilt, dypt inne i jungelen omkring elvene Orinoco og Amazonas i Sør-Amerika. Fruktene fra treet var populær mat for alle dyrene i området. Dyrene var ute etter det hvite fruktkjøttet som beskyttet frøene inne i frukten. Ved hjelp av dyrene spredte kakaotrærne seg over et stadig større område.

Deretter oppdaget menneskene kakaofrukten, og de syntes at denne frukten smakte godt og den ble en del av deres daglige kosthold. Etter hvert oppdaget de at også kakaofrøene kunne brukes hvis de først var tørket, røstet og malt. Når og hvordan dette skjedde vet vi ikke mye om så det lar vi være en del av kakaoens mysterium.

MAYAINDIANERE OPPDAGER KAKAO

Det var i Mayaindianernes rike at man for første gang begynte å dyrke kakaotreet. Mayafolket bodde i et område i Mellom-Amerika som ligger nord for Ekvator og sør for det som i dag er Mexico. Det omfattet Yucaan-halvøya, Chiapas og Stillehavskysten til Guatemala. De eldste restene etter denne storslagne kulturen kan spores tilbake til før år 1500 f.Kr. Mayaene hadde et nettverk av veier mellom Atlanterhavet og Stillehavet. De anla store byer i jungelen med rikt dekorerte templer, pyramider, solobservatorier og palasser.

Av kakaobønnene laget indianerne en drikk som de kalte Chocolatl som betyr bittert vann. De røstet bønnene i leirkrukker, knuste dem mellom steiner og blandet det hele med vann og litt krydder. De trodde kakao hadde helbredende egenskaper og brukte den som medisin og i forbindelse med forskjellige seremonier.

Kakaobønnene var veldig ettertraktede, de var holdbare, lette å frakte med seg og ble i stor utstrekning brukt som betalingsmiddel. For ti kakaobønner kunne man kjøpe en kanin. En slave eller en kone måtte man betale 100 kakaobønner for. Når handelsmennene i Mayariket dro ut på sine reiser var kakaobønnene derfor en viktig del av lasten. Noen handelsmenn dro så langt som til Mexico og solgte kakao til Aztekerindianerne. På den måten ble kunnskapen om kakao spredt videre.

Omkring år 900 ble mayabyene plutselig og uforklarlig forlatt uten spor etter erobrere. De mektige byene ble liggende øde. På kort tid grodde jungelen over mange av de fine templene og gjemte dem helt til de ble oppdaget for cirka 150 år siden.

TOLTEKERNE KOMMER

Mayaenes land ble senere overtatt av toltekerne som selv var blitt jaget fra sine områder i Tula i Mexico av nomadestammer. Toltekerne brakte med seg sin kunst, teknologi og sine guder. Den viktigste av gudene deres var Quetzalcoatl som var vindens, morgenstjernens og handelens gud. Opprinnelig hadde Quetzalcoatl vært en av toltekernes konger som var blitt opphøyet til gud. Legenden om ham skulle komme til å forandre historien for hele Sør- og Mellom-Amerika.

KAKAOENS HERRE

Quetzalcoatl var en fredelig mann. Folket elsket og respekterte ham for hans kunnskaper og klokhet. Han lærte sitt folk om medisin og jordbruk og fortalte dem om stjernenes hemmeligheter og jordens mange undre. Kjær konge har mange navn, og han var kjent som både "Den fjærkledte slangen" og "Kakaoens herre". På sine reiser hadde han plukket noen unge kakaoplanter i "Lysets eng" og han lærte toltekerne å dyrke og tilberede kakao. Denne guddommelige drikken ga styrke og helse. Kongen hadde også fiender som var misunnelig på hans status og ønsket å overta toltekerriket. Trollmannen Tezcatlipoca fikk lurt kongen til å svelge en giftig drikk som førte til at kongen ble gal og frasa seg kongeriket.

Legenden sier at Quetzalcoat reiste til østkysten hvor han fant en flåte laget av sammenflettede slanger som han seilte av gårde på. Da han forsvant ut på havet hadde Quetzalcoatl, tatt form som en fjærkledt slange. Han lovet at han skulle komme tilbake til samme sted som han reiste fra, blekhudet og med skjegg, og han skulle gjenvinne sitt kongedømme og bringe med seg alle paradisets skatter.

SPANJOLENE KOMMER

Aztekerne var et krigersk nomadefolk som hadde kommet til Mexico fra steppene i nord. På ferden hadde de underlagt seg andre stammer og bystater – og selv slått seg ned på en øy i Texcocosjøen hvor de i år 1200 e.Kr grunnla byen Tenochtitlan, der hvor Mexicos hovedstad nå ligger. Sumpområdet ble omdannet til fint jordbruksland og byen vokste til en av verdens største byer. Fra de store områdene som de hadde lagt under seg og kontrollerte, innkrevde de skatter i form av gull, edelstener, jaguarskinn, og kakaobønner. I 1519 reiste den spanske erobreren og oppdageren Hernán Cortés, med sine 521 menn, over til Mexico og Tenochtitlan. Det sies at spanjolene ble imponerte over byens gater, vannkanaler, templer og de ufattelige rikdommene som fantes i byen.

Da han ankom, trodde de innfødte at han var selveste Quetzalcoatl, som kom tilbake. Akkurat som han hadde lovet i legenden. Riktignok var han blekhudet og skjeggete, men noen gud var han ikke. Dessverre var det for sent da aztekerne endelig skjønte dette. Det oppstod en blodig krig, der nesten alle aztekerne ble utryddet. Mexico fortsatte å være en av Spanias viktigste kolonier i 300 år, frem til 1821.

Nettopp denne brutale historien ble starten på Europas sjokoladehistorie, for med seg i bagasjen over havet hadde spanjolene selvfølgelig: kakaobønner!