FREIAKLOKKEN

Lille julaften 1909 var det ikke bare julegrana som ble tent i Kristiania. Hovedstaden fikk også sitt aller første elektriske lysreklameskilt som ble plassert på toppen av Thune-gården – hevet over Stortinget og med Slottet midt imot. 800 glødelamper gjorde ”Freia” leselig over hele Karl Johans gate, og et nytt stykke bybilde var født.

FESTSTEMNING I GATENE

Freiaklokken har kun vært mørklagt to ganger, under krigen og i en periode i 2012 mens klokken ble restaurert. Begge gangene den ble tent igjen skapte det stor feststemning i gatene.

VISSTE DU AT...

”Så lenge Freiaklokken kaster glans over fedrelandets folkevalgte og kongehus, er det fred i landet.”

Theodor Roosevelt bodde på Slottet da han var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1910. Da han kom hjem, fortalte han pressen at det som hadde imponert ham mest i Norge var Freias lysreklame på Egertorget.

Da den legendariske skuespillerinnen Lalla Carlsen var på Slottet for å få tildelt sin fortjenestemedalje, utbrøt hun spontant til Kong Olav: ”Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”.

Det første som stod på lysreklamen, var ”Freia Chokolade” før ”Kakao Regia” tok over i 1912.

Fra nyttår 1925 stod to Marabou-storker ærbødig vakt om byens første elektriske lysur. Bygningskomiteen i Kristiania ga Freia tillatelse til å sette opp lysuret på én betingelse: ”… at der føres tilsyn med at uret altid gaar rigtig”.

I 1956 ble lysreklamen modernisert og det ble montert lysstoffrør som skiftet farge. Selve Freia-navnet bestod av 600 bajonettdrevne lyspærer. Aberet med disse, var at de eksploderte hvis det ble for kaldt – noe som førte til at hundrevis av lyspærer måtte skiftes både titt og ofte.

I 1991 kom den nye Freia-logoen på plass samtidig som det ble montert et nytt satellittstyrt ur.

Hele konstruksjonen dekker 140 m2, veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren av Thune-gården.

I 2012 gjennomgikk lysskiltet en totalrehabilitering. For å avduke det nye uret, inviterte Freia alle til varm kakao og sjokolade på Karl Johan den 15. oktober. Med Oslos Ordfører Fabian Stang i spissen ble Freiaklokken lyst opp på nytt. Det benytter nå 80% mindre strøm og inneholder mer enn 10.000 lysdioder som styres individuelt.

REKLAMEHISTORIEN

Freia var tidlig ut med reklame og merkevarebygging. På 1960-tallet så man virkelig reklamen bære frukter da produksjonsvolumet økte fra 8000 til nesten 14000 tonn. Men reklamehistorien er rikere enn tall, den berører sjelen av det norske.

PÅ KINO OG I TEATERET

I 1911 startet Freia å selge konfekt på Nationaltheatret. ”Sjokoladeguttene” gikk rundt mellom benkeradene med fine sølvbrett fulle av konfekt og sjokolade. Det samme året, i 1911, begynte Freias ”sjokoladegutter” å selge sjokolade på Circus Verdensteateret. Dette var Norges største og fineste kino på denne tiden. Samarbeidet med Oslo Kinematografer har fortsatt fram til den dag i dag.

SJOKOLADEGUTTEN

”Sjokoladegutten” ble kjent allerede i 1930. Denne fremadstormende pjokken i den altfor store, røde dressen med lua på snei, glimt i øyet og en blomst i knapphullet ble kjent gjennom Freias største reklamesatsing noensinne.

”Sjokoladegutten” ble utformet hos Thoen litografiske av en dansk illustratør ved navn Rødler.

Modellen til ”Sjokoladegutten” var Jackie Cogan, kjent som ”Småen” i de populære Chaplin-filmene.

PRISVINNENDE REKLAME

I løpet av 60-årene økte produksjonsvolumet hos Freia fra 8.000 tonn til nesten 14.000 tonn. En av grunnene til dette, var at Freia brukte mye tid og penger på å markedsføre produktene sine. Freia arrangerte konkurranser som engasjerte forbrukerne, lagde reklameplakater og produserte filmer for å gjøre produktene sine synlige. I 1967 reklamerte selveste Wenche Myhre for Freia. Det samme året vant en reklamefilm for Malkyl sølv i Reklamefilmfestivalen i Cannes. Dette var den aller første internasjonale utmerkelsen til en norsk reklamefilm.

FREIA DEKORERER BYENE

I 1890-årene, lenge før de første reklamebyråene så dagens lys, var det bedriftene selv som måtte være kreative og komme opp med ideer til hvordan de skulle markedsføre seg.

På slutten av 1800-tallet ble det reist veldig mange nybygg, noe som medførte at byene ble fulle av grå og triste husgavler. Freia fikk ideen om å bruke denne ubrukte plassen til å reklamere for sjokolade. Veggene ble malt i fristende, flotte farger og fremsto som rene kunstverk.

Helt fram til 2. verdenskrig var det vanlig å bruke husgavler som reklameplakater. Etter krigen har dessverre de fleste av disse dekorerte veggene forsvunnet, men Freia har valgt og videreføre tradisjonen.

Den originale ”Freiaveggen” på Alexander Kiellands plass ble malt av Arild Sæter. Det tok fire måneder å overføre motivet til den 260 kvadratmeter store veggfasaden, og det gikk med over 300 liter maling. For at veggen skulle tåle vær og vind, ble det brukt spesialfarger. Kunstverket stod ferdig høsten 1997.

Da husgavlen på Alexander Kiellands plass ble dekket av et nybygg, kom en ny veggreklame for Freia Melkesjokolade opp på Schous Plass i Oslo. Dette var et samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Mondelēz International.

Det nye veggmaleriet, som dekker 130 kvadratmeter, viser kyr i urban utfoldelse og står i dag som et symbol på hvordan reklame kan være et miljøskapende og dekorativt innslag i bybildet.

REKLAMEN FLYR HØYT

Også fly ble tatt i bruk for å skape blest om Freia. PR-effekten av den første flyturen over Kristiania i 1914 ble langt større enn forventet da flyet som reklamerte for Meda melkesjokolade dessverre måtte krasjlande i Frognerkilen.

I 1920 fløy Freia-flyet langs kysten av Oslo til Trondheim og drysset 2-3 millioner flygeblader med Freia-reklame over by og bygd. Dette vakte stor oppsikt, og det første i sitt slag distansemessig.

I 1922 samarbeidet Oslo Journalistklubb og Freia om å spre 100 blomsterbuketter over Oslo by. De ti første som fant en bukett kunne ta den med til Freia-butikken på Karl Johan og få sjokolade for hele 50 kroner.

Den første flyvende lysreklamen over Oslo by, var å se på himmelen en oktoberkveld i 1923. Flyet, som var opplyst av 2000 glødelamper i rødt og hvitt, fikk ”Freia-Media” til å lyse høyt oppe blant stjernene.

SNURR FILM

Freia var den aller første norske bedriften som tok i bruk opplysnings- og reklamefilm.

I 1923 lagde Ottar Gladtvet en stor industrifilm for Freia. Stumfilmen viste hvordan sjokolade fremstilles og ga et innblikk i livet i bedriften. Etter å ha sett filmen, skrev pressen: ”… den renslighet som hersker overalt på Freia er det gått rykter om, likeledes at arbeidsmetodene er moderne og det hele er mer enn storslått.”

Den aller første reklamefilmen for Freia Melkesjokolade ble spesiallaget til åpningen av Ullevål Stadion i 1927. Det var en tre minutter lang stumfilm. Og resten er som man sier… historie.

KONTAKT FREIA

Har du spørsmål om våre produkter?
Besøk gjerne vår spørsmål og svar-side, kontakt oss via kontakt-skjema eller ring oss på nr 21530857

Man – Fre: 09.00 – 18.00
Lør – Søn: Stengt

SPØRSMÅL OG SVAR

KONTAKT-SKJEMA

FREIA PÅ FACEBOOK